Oddny - Alma

Berget snakkarSnakkar om megHer kjem han som hugsarOg drøymer seg vekkTil gyldne år, men åra gårDen første skal bli sistÅ herregud, du skulle berre visstHo for sørover likevelEg styrer maskin og sprenger fjellOg kjenner 'ne I kvart et drønnNi til fem, i kjeledress, på lærlinglønnAlma, du var elva og tindaneAlma, du var lauva og vindaneEg ser det for meg so det var i gårHo står i trappa med ciderboks og flammehårOg vinkar til meg, Kom her bortOg allting losna på en gong, det gikk so fortOg eg fann leia, og eg fekk vindOg eg fekk løyve, og eg kom innPå den vågen han prata omSkulle vare evigFår en bli so dum?Alma, du var saltet i tåreneAlma, du var blodet i åreneOg ånden din kvervla seg inn i minOg augene dine beit fast i mineOg slepp ikkje taketMen heng igjen, og igjenAlma